387 dager igjen

Nye Stavanger kommune

a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Nærdemokrati og kommunedelsutvalgenes rolle

Publisert 4. desember 2018 av nyestavanger

Foto. Bjørg Tysdal Moe

Varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe, leder gruppen som har jobbet frem en løsning for nærdemokrati.

– Vi trenger en offentlig debatt om lokaldemokratiets rolle i den nye kommunen, sier varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe. Hun er leder for prosjektet som jobber med lokaldemokrati og politisk organisering. Nå vil hun snakke om kommunedelsutvalgenes rolle.

Det politiske prosjektet Lokaldemokrati og politisk organisering legger i fellesnemnda 10. desember frem et forslag til hovedløsning for nærdemokrati og kommunedelsutvalg.

Forslaget til løsning bygger på intensjonsavtalen mellom de tre kommunene, som slår fast at lokaldemokratiet skal styrkes ved å flytte makt og myndighet til kommunedelsutvalgene.

Forsterket rolle til kommunedelsutvalgene
Kort fortalt innebærer modellen en videreutvikling av bydelsutvalgsordningen i Stavanger med en forsterkning gjennom nye oppgaver og en forsterket rolle i utarbeidelsen av aktuelle plansaker.

Rennesøy og Finnøy får egne kommunedelsutvalg med 11 medlemmer.

– Vi har vært opptatt av at kommunedelsutvalgene skal være en lokal kraft som skal bidra i arbeidet med stedsutvikling. Vi ønsker derfor å se på hvilket handlingsrom vi har når det gjelder ansvars- og myndighetsområder til kommunedelsutvalgene, sier Tysdal Moe.

Skal kommunedelsutvalgene ha innstillingsrett?
Gruppen har stort sett vært enige om det meste, men på ett punkt er de uenige. Det handler først og fremst om kommunedelsutvalgene skal ha innstillingsrett til nærmeste overordnet politiske organ i saker som er av særlig betydning for stedsutviklingen i den enkelte kommunedel. Her er gruppen delt, og de legger derfor frem to alternative forslag til løsning, én som foreslår at kommunedelsutvalgene skal ha innstillingsrett og en som foreslår at de kun skal ha hørings- og uttalerett.

Innstillingsrett betyr at kommunedelsutvalget får saken til behandling før den går til det aktuelle kommunalstyret, og at kommunedelsutvalget dermed kan gi sin innstilling, som vil følge saken. Hørings- og uttalerett vil si at kommunedelsutvalgene får saker til høring etter at de har vært til behandling i kommunalstyret.

Foto. Elin Schanche

Elin Schanche mener kommunedelsutvalgene bør ha hørings- og uttalerett. Foto: Rogfk.

Kan føre til mer byråkrati og lenger saksbehandlingstid
Elin Schanche fra Rennesøy er en av de som er skeptisk til at kommunedelsutvalgene skal ha innstillingsrett.

– Jeg er positiv til at dagens praksis med høringsrett skal fortsette. Jeg tror at å gi kommunedelsutvalgene innstillingsrett fort kan føre til mer byråkrati og lenger saksbehandlingstid, sier Schanche.

Hun peker også på problemstillingen med forskjellsbehandling dersom kommunestyret delegerer vide fullmakter til kommunedelsutvalgene.

– Det er i dag en utfordring i en liten kommune at beslutningstakerne i enkelte saker er for tett på søkeren, og derfor mener jeg at det vil være en klar fordel at kommunalstyret for byutvikling er de som behandler dispensasjonssaker i landbruksområder og konsesjonssaker.

Viktig med debatt
Allerede i arbeidsutvalget for Nye Stavanger ble det en god diskusjon rundt saken, og det ble foreslått å endre noe av ordlyden i vedtaket. Blant annet ble det foreslått en ny sak til fellesnemnda som skal se på hvordan man kan avgrense kommunedelsutvalgenes ansvarsområde, slik at arbeidsomfanget ikke blir uoverkommelig.

– Det er naturlig at det er uenighet rundt dette, og det er bra om vi kan få en god debatt og kan få belyst saken fra flere sider. Målet vårt er jo det samme, nemlig å styrke lokaldemokratiet, sier Tysdal Moe.

Her kan du lese hele saken som kommer i fellesnemnda 10. desember.